En fugl hadde fløyet inn bakvinduet på den marineblå Ford Taunus’en med vinduer en må sveive ned selv. Mark fektet med armene, prøvde å få den ut. Han klødde seg i siden. Nylongenseren hadde krøpet opp på magen.
Fuglen satte seg på den ene nakkestøtten. Det gule brystet svulmet. Pappa Richard rekte Mark en hov. Før Mark rakk å fange fuglen, hadde lillebror Tom slått til fuglen med en fluesmekker.
Da var det bare for Mark å ta fuglen i den ene foten og slippe den ut av vinduet. Pappa Richard trykket på gassen, og Taunus’en la igjen en tykk stripe med eksos.