Det sies at å banne er et tegn på dårlig ordforråd. Hva med alle flosklene vi omgir oss med?
Jeg vil komme med noen eksempler på ladede ord og fraser som det er et overforbruk av i vårt samfunn. Som stadig gjentas uten at en reflekter over hva de egentlig betyr.
Familie
Mange lukker seg inn i en gruppe kalt «familie». En snakker ufortrødent i vei om egen familie uten tanke på hvem en snakker med. Det mange ikke tenker på er hvilket forhold den en snakker med selv har til temaet familie. Har den andre familie? Hva slags familie? Hvilket forhold har den andre til sineventuelle familie
Å bare være opptatt av egne ambisjoner og at ens egne skal opp og fram er ikke nødvendigvis det som bidrar til å bygge et godt samfunn.
I islam lærer en å ta vare på naboen. Og kristne lærer at det er viktig å bry seg om sine medmennesker. Det er dette som er det ekte humanistiske budskapet.
Det heter at et samfunn får de terroristene det fortjener. Hvis vi aksepterer at noen faller utenfor, kan det slå tilbake på oss selv. "Det finnes en egen plass i helvete for folk som ikke hjelper hverandre" er også et ordtak.
Gi slipp
Dette er et svært upresist begrep som kan omfatte mye. Det kan bety å gi opp, la være å tenke på noe, akseptere, glemme, gå videre. Kanskje spesielt unge har lett for å ty til dette når en snakker om livet, relasjoner og psykologi. Uttrykket er selve innbegrepet på en quick fix-tankegang. Det går gjerne sport i å skryte over hvor godt en selv takler livet, og hvor lite en bryr seg: Jeg mestrer livet mitt - det er bare å gi slipp, og det bør du også gjøre!
I praksis kan det bety å fortrenge. En lar være å gå inn i noe og forholde seg. En stenger av for tanker og følelser og lurer seg selv til å tro at en er ferdig med noe. Men før eller siden vil følelser som skam, skyld og sorg dukke opp igjen. Ihvertfall hvis en ikke har blitt helt avstumpet. Og det er vel ikke noe mål.
Det som derimot har betydning for den psykiske helsen er at en kan stå i følelsene, også de som er ubehagelige. På den måten kan de slippe noe av taket. Det er resultatet av en prosess. Og noen ganger er den prosessen lang og krevende.
Å si at en skal gi slipp kan være et uttrykk for overfladiskhet, manglende empati og et fattig språk. Det er lett å ty til metaforer og si at du bør gjøre det samme. Men hva betyr det egentlig? *Hvordan* gjør en det? Hvis det er tanker og følelser som slipper taket av seg selv, er det jo ikke noe problem. Alle mennesker kan få tanker og følelser som ikke så lett slipper taket, og da er det ikke bare å ta seg sammen. Det som derimot kan hjelpe er å *lytte* til noen som trenger det, og sammen finne ut hva som kan hjelpe. Å vise at en tåler den andre og kan romme følelsene. Det kan være forløsende. Å avfeie noen er ikke til hjelp. Og det kan være direkte respektløst overfor mennesker med f.eks. traumer og tvangslidelser.
Er det alltid bra å gi slipp? Er det i det hele tatt mulig? Og hva er dette maset om å "gå videre"? Hva er det som haster sånn?
Ubehagelig
«Ubehagelig» er det motsatte av «hyggelig». Hva skjedde med alt som finnes i mellom? Må det enten være «hyggelig» eller «ubehagelig»?
Ubehagelig brukes om noe som treffer noe i en selv. «Nå synes jeg det ble ubehagelig» sies uten tanke på hva som skjer i situasjonen og hvordan en selv har bidratt til den. Det kan være en måte å plassere skylden hos den andre og fraskrive seg eget ansvar.
Vi har ansvar for egne følelser og hvordan vi forholder oss. At noe er "ubehagelig" er en veldig utydelig tilbakemelding som det er vanskelig å lære av. Det kan være en måte å stemple og stigmatisere den andre på. Å forsøke å kontrollere andres følelser og reaksjoner uansett hva en selv har gjort.
Det er lettere å kritisere kommunikasjonen når noen er ærlige - uansett hvordan det sies - enn å gå i seg selv. Problemet ligger ikke i at noen begår urett, men at det snakkes om. På den måten forsøker en å opprettholde tabuer og holde på egen makt. Hva med ubehaget som kommer i forkant av den ærlige tilbakemeldingen? Er det bedre med maktmisbruk og hersketeknikker?
Kan vi forvente at alt skal være behagelig og komfortabelt hele tiden? Skal vi leve et liv pakket inn i bomull? Hvis noe blir for bekvemt kan det virke sløvende. Utvikling skjer når en våger å gå inn i det ubehagelige. Ikke ved å være grenseløse, men ved å være åpne og tydelige for hverandre. På tide å gi slipp?
Tenke sjæl
Det er så lett å ty til klisjéer. Jeg oppfordrer folk til å tenke selv og finne egne ord for det en opplever. Hvilke ord synes du kan passe til det du kjenner? Lek med språket. Det er ikke alltid så viktig om det er "korrekt".
Det er vel ikke noe mål å ha et så lite ordforråd som mulig. Og hva sier vi egentlig når vi tyr til disse flosklene? Kanskje vi kan tenke over innholdet og hvilke verdier og holdninger vi ivaretar og formidler.
Som samfunn trenger vi et rikere språk der vi reflekterer over hva vi sier. Vi trenger både tydelighet, nyanser og variasjon. Det handler om å åpne opp. Om hvordan vi møter hverandre. Og at språket har en egenverdi.
Våger du å gi slipp på flosklene?
*
Teksten tar utgangspunkt i et maleriprosjekt.